Synne Larsen Mariussen




Jeg heter Synne Larsen Mariussen og er 17 år. Helt fra jeg var liten har jeg hatt en fot innenfor flere felt enn jeg egentlig har kapasitet til, noe som har vært både min styrke og min forbannelse. Mange av mine interesser har vært flyktige, men noe som har fulgt meg helt fra jeg tok i en blyant for første gang, er gleden over å skrive.

Jeg prøver meg på det meste fra noveller, dikt, essays, leserinnlegg, manus for teaterscenen og et bokprosjekt. Det meste synes for meg ufullstendig, noe som fører til at perfeksjonisten i meg nekter å anerkjenne det. Heldigvis har jeg fått mye støtte fra venner, norsklærere opp gjennom og ikke minst denne skriveforeningen, som har publisert både mine gode og mine dårlige tekster.
Etter at jeg begynte på Hartvig Nissen Skole i Oslo på dramalinjen i fjor høst, har min skriveinteresse mer eller mindre spisset seg til å skrive manus. Jeg har uten hell forsøkt å få mitt første oppført, som har tittelen “Liv og Maren” og handler om ungdom og psykisk helse. Nå jobber jeg med et nytt manus, med samme bakteppe.

Som for mange andre finnes det få faste holdepunkter i livet mitt, noe som gjør at jeg setter stor pris på å finne tilbake til skrivingen gang på gang, selv etter lange perioder med skrivesperre og mangel på overskudd. Nylig vant jeg ULFFs juleskrivekonkurranse, med teksten “Min hektiske julefred med hale”, som handler om min hund og familien min i juletiden. Takk til juryen for denne hyggelige nyttårsoverraskelsen!

Mange av tekstene på min side er flere år gamle, og virker ikke for meg like bra i dag som da jeg sendte dem inn. Jeg lar dem bli der likevel, om ikke annet enn for å kunne se min egen utvikling fra da jeg meldte meg inn som fjortenåring og til den jeg er i dag.

Ordene er mine beste venner. Kanskje er de dine også. I så fall vil jeg gjerne lese det du skriver.

(Sist oppdatert 19.01.15.)

Her ser du noen av mine tekster


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)