Referat fra forfattermøte med
Sarita Skagnes
skrevet av Margrete



På lørdag tok jeg t-banen feil vei. Jeg vaklet ut på plattformen, og forsøkte å ikke se ut som en forskremt liten jentunge. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg var ganske spent, for det var mitt første møte med foreningen jeg hadde meldt meg inn i, samt at vi skulle møte en ekte forfatter.

Det er ikke sikkert det er allverden å stresse over, og et par timer senere var det bevist at jeg aldri hadde noe å frykte. Men for meg er det fortsatt litt å gå på før jeg personlig flagger meg selv som forfatter. Relativt ung og lovende kanskje, men ”forfatter” høres så etablert ut. Senere spurte jeg Sarita Skagnes, forfatteren, om hvordan hun opplevde det å gi ut bok, og hun beskrev det som relativt lett for henne siden hun hadde en sann historie og litt flaks – men her er det på sin plass å legge til ”en stor posjon talent”. Damen er i tillegg til modig, sterk og rasende flink også beskjeden.

Møtet ble holdt i sofakroken hos Gro Jeanette, som hadde disket opp med ost, kjeks og indisk te. De koselige omgivelsene sto sterkt i kontrast til den grelle historien Sarita hadde å fortelle.

Sarita Skagnes kom ut med boka ”Bare en datter” høsten 2007. Sarita har en åpen og trivelig måte å være på, og man tar seg i å tenke ”Hvordan går det an at en person kan leve igjennom noe som henne? Hvordan kan hun være så sprudlende?” Sarita er født inn i en Sikh-familie i India. De ville ha en gutt, og hun ble forsøkt drept etter fødselen. Familiens ære var krenket. I mange år levde hun som storfamiliens tjener og sexslave før hun ble hentet til Norge for å bo hos sin nærmeste familie. Her møtte hun en kultur som så på henne som enda en ”pakkis” og en familie som på ingen måter enda var ferdig med å utnytte henne. Når andre tenåringer først tar en jobb for å tjene penger til en vannvittig kul jakke, måtte Sarita gi alt fra seg til familien.

Kvinner i kulturen Sarita er oppvokst i skal tjene og adlyde, en svakere person hadde kanskje blitt knekt av et liv som beskrevet i ”Bare en datter”. Men Sarita valgte selv hvem hun ville gifte seg med og brøt med familien. Hun har ”ødelagt familiens ansikt” og har blitt nødt til å leve med drapstrusler hengende over seg. Noen mener fortsatt at det er bedre å drepe sin datter, søster eller annen kvinnelig slektning enn å bli utsatt for æreskrenkelse.

Herved anbefaler jeg boka til Sarita. Du kommer til å bli sint og forhåpentligvis engasjert. Hvis du kjøper boka gjennom Fadderbarnas Framtid, går 40 prosent av salgssummen til høyere utdanning for indiske jenter. Sarita skal ha all takk for at hun stilte opp for oss og fortalte historien sin. Mari hadde skaffet til veie en blomsterbukett til Sarita som hun fikk som offesiell takk fra ULFF* før hun dro. Langt ute på ettermiddagen, etter et vellykka og interessant møte.

Margrete Vik Gagama

* -sammen med en håndmalt røkelsesflaske (red.anm.)

Sarita Skagnes Bare en datter Unge Lovende Forfatteres Forening ULFF Gro Jeanette Nilsen Sarita Skagnes Bare en datter Unge Lovende Forfatteres Forening ULFF Sarita Skagnes Bare en datter Unge Lovende Forfatteres Forening ULFF Sarita Skagnes


Les også:

Presentasjon av boka til Sarita Skagnes

@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)